Nå er det lenge siden vi har gitt lyd fra oss, men vi har det bare bra. Det har ikke vært mye internett tilgang der vi har vært men nå er det bedre, og vi skal være flinkere til å oppdatere.
Vi reiste fra Koh Tao sist tirsdag, tok båten over til Chumpon, ventet der 3 timer før vi gikk på natttoget som var en smule forsinket i 21 tiden. Vi hadde bestillt på 1. klasse, en liten kupe med køyseng. Jeg og Vetle la oss oppe og Jonathan og Rune nede. Alle var ganske trøtte så vi sovnet nokså tidlig. Klokken 01.00 på natten ble vi vekket ved at det hamret på alle dørene og toget sto stille. Ute i gangen var det lettere kaos og togpoliti med våpen fikk forklart oss at vi måtte forlate vogna. I halvsøvne fikk vi båret ut bagasje og barn, vi ble deretter vist inn på 2.klasse i to senger der. De som lå der fra før måtte flytte seg, og de andre som var på 1.klasse ble kjørt avgårde i et gammelt tog med kun sitteplasser. Vi fikk nok senger pga barna. Ingen kunne forklare oss hva som skjedde for de kunne bare thai. Vogna vår ble iallefall hektet av, og en ny ble hektet på så vi kom oss avgårde til slutt. Vi var nesten to timer forsinket da vi ankom Bkk 07.30, så vi rakk ikke toget vi skulla ta videre til surin (06.40). Stemningne var ikke akkurat den beste, to trøtte barn og to foreldre som ikke hadde sovet. Vi bestemte oss for å leie bil med sjåfør opp til Surin, istedenfor å vente på neste tog som gikk 10.10. Bilturen tok 5 timer og sjåføren var god. Alle 4 stupte i seng da vi kom på hotellet, vi sov 2-3 timer før vi møtte de andre bryllupsgjestene.
På kvelden var hele gjengen ute og spiste. Utenfor spaserte den ene elefanten etter den andre forbi. ( Surin er elefantenes by) Tror ikke Jonathan helt skjønnte det for da vi ga den bananer var det som om han hadde gjort det mange ganger før. På torsdagen dro hele gjengen på en silkefabrikk for å se hvordan den ble til helt fra larvestadiet. Vi ble igjen og dro på shoppingsenter istedenfor. Det viste seg å være vanskelig å få tak i taxi, for de hadde enten sykkeltaxi eller tuktuk. Ingen av disse kjøretøyene hadde plass til oss og vogna, vi fikk til slutt en mann til å kjøre oss. Rune fikk seg sko og belte til den store bryllupsdagen.
Fredag morgen ble vi hentet 8.30, brudeparet skulle bli viet av en sermonimester 9. februar klokken 9.09. bruden hadde også bursdag. Tallet 9 er et lykketall her i Thailand. Vielsen og festen fant sted hjemme hos brudens familie, litt på bondelandet. Huset var fint pyntet med blomster, flagg og bilde av brudeparet. Det norske følget og familien danset i tog frem mot huset til full musikk ( ja han hadde de største høytalerne i Thailand). Alle gikk inn og der satt bruden og ventet. Det ble messet over høtalerne ganske lenge, og det hørtes sikkert på hele bygda. En venninne av bruden oversatte endel til engelsk, da sermonien var delt opp i forskjellige deler. Vetle ble båret rundt av ei tante som for to år siden gjorde det samme med Jonathan. Vi møtte dem i Chiang Mai for to år siden. Jonathan fikk også sin oppmerksomhet og var et trekkplaster på alle ungene i gata. Etter sermonien spiste vi godt på langbord ute i gata. Festen på kvelden startet 18 for oss og 19-22 for thaiene. En bryllupsfest varer bare 3 timer her. Bruden var nydelig sminket og hadde flott kjole. Brudeparet tok imot alle gjestene som kom (de stod ganske lenge)..puuh..tok i mot presanger og ønsket velkommen. Brudens foreldre fikk også presang av oss norske, en varmtvannsbereder og kurver med mat. Nå er de vel eneste hus i gata med varmt vann. Vi var der en liten time før vi dro tilbake til hotellet. Det ble litt mye for både oss og ungene. Mye lyd og masse folk, og to gutter som ikke var lette å holde styr på.jonathan føk rundt omkring og Vetle gikk fra fang til fang.
Lørdag morgen ble vi hentet på hotellet 9.00 for å dra på elefantshow. ( Leif hadde leid en buss som fraktet oss rundt, denne ble også brukt mellom Chiang mai og Surin). Etter showet dro vi tilbake til hotellet de andre dro til et tempel. Søndag morgen 08.10 tok vi toget til Bkk, der vi ble hentet og kjørt til Sugarhut på Jomtien beach hvor vi er nå. Hvor lenge vi blir vet vi ikke enda.
http://www.thailandhotels24.com/pattaya/sugarhut.htmLitt om guttene. Vetle får sin 4 tann nede, så nå har han en fin perlerad. Han liker fremdeles mye oppmerksomhet og liker best å sitte på fanget. Han ruller og ruller og ligger aldri stille. Er oppe i krypestilling så nå er det ikke så lenge til han kommer seg rundt. Han får grøt, most banan og mm, og er fornøyd med det.
Jonathan storkoser seg. Han snakker mye, noe som mange kommenterer. Han kan også sine fraser på engelsk som han sier til thaiene. Ellers er damer med skaut Krøsa Maia ( i Emil) de var der mange av på Koh Lanta, men lite av det her. Han liker godt å se film fra barnehagen og snakker mye og Becca og Merete. vi ser også bilder av andre kjente slik at han ikke glemmer dem. Det var veldig kjekt å få bilder av Alva og familien på mail.
Ellers må jeg (Rune) nevne at rollene i familien vår har blitt byttet litt om.June er som hun sier i ammetåke.Dvs at jeg må huske hvor alt er.Smokkene til guttene,pengene,pass og billetter.Og hvor vi skal ,hvilken perrong vi reiser ifra.De som kjenner meg får gjerne litt panikk nå,men merkerlig nok så går det veldig bra.
Guttene med fansen på Ko Tao
Vår flotte første klasse kupe!
Middag med Kari og Magnar
Show gutten
Leif på vei til huset til brudens foreldre
Offergaver og mat om en annen!
Na sin mor binder lykke armbånd på Jonathan
Brudeparet ønsker gjestene velkommen
Leif gir Na presanger(Gull)
Helt normalt å gi elefanter mat syntes Jonathan
På Elefant show
